MOSJØMODELLEN
I 2020 ble flere års medvirkningsarbeid i kommunen systematisert i Mosjømodellen. Denne modellen tar utgangspunkt i de unge og illustrerer kommunens metode for å skape et bedre samarbeid mellom kommunen og ungdom. Mosjømodellen gir muligheten for større politisk medvirkning fra ungdommens side, ettersom deres synspunkter blir synlige i vedtak og prosesser. I januar 2021 ble Mosjømodellen vedtatt i kommunestyret. Kjernen i modellen er aktivitetene i ungdomspolitisk dag, politisk verksted, samt arbeidet i ungdomsrådet og kommunestyret. Spesielt viktig i modellen er arbeidet under ungdomspolitisk dag og hvordan ungdomsrådet samarbeider med ungdom og politikere for å bearbeide resultatene fra ungdomspolitisk dag i politisk verksted.
Modellen er vår måte å følge barnekonvensjonens artikkel 12 om Medbestemmelse og kommunelovens §5-12 der hver kommune skal opprette et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan. Alle saker som gjelder ungdom skal forelegges ungdomsrådet, men ungdomsrådet som organ kan også fremme saker på eget initiativ. Modellen skal også være et svar på plan- og bygningslovens § 3-3 der det er lovpålagt at kommunestyret skal etablere særskilte ordninger for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Loven er også klar på at hver kommune har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge, § 5-1. Modellen skal sikre at barn og unge blir hørt i saker som omhandler dem eller deres interesser, samt inkluderer unge i de kommunale prosessene.
Bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Dette er en plan for bærekraftig utvikling som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. FN er tydelig på at sosiale forhold er en viktig del av bærekraftsmålene. I selvhjelpspakken er det den sosiale dimensjonen i FNs bærekraftsmål vi setter fokus på.
I vår modell er den sosiale dimensjonen i FNs bærekraftsmål, barnekonvensjonen og folkehelsearbeidet
felles. Modellen har fokus på sosial bærekraft og folkehelse, det handler om å fremme en
samfunnsutvikling som:
- Setter menneskelige behov i sentrum
- Gir sosial rettferdighet og like livssjanser for alle
- Legger til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljø og ellers i kommunen
- Legger til rette for deltakelse og samarbeid
Oppdeling av Møsjømodellen
Modellen for medvirkning består av én ungdomssone og én politisk- og administrativ sone som møtes. I hver sone finner en flere oppdelinger som skal synliggjøre hvilket ansvar og oppgaver de ulike aktørene i sonene har. Helheten av denne modellen gjenspeiler hvordan ungdommene i Vefsn medvirker og de ulike metodene de i hovedsak bruker.
Ungdomsrådet
Ungdomsrådet er lovpålagt og valgt av kommunestyret. Valgene gjøres etter nominering i henhold til reglement for rådet. Ungdomsrådet har formelle rettigheter i kommunes organisasjon. De har lovkrav om å kunne gi sitt syn til kjenne i kommunale saker. Rådet har faste møter og formidler sine vedtak og arbeid. Det lovpålagte kravet om kyndig veiledning fra administrasjonen ivaretas av Barnas talsperson. Denne formelle delen av rådets arbeidet er en viktig forutsetning for at rådet skal fungere, slik at man kan ivareta interessene til ungdom i Vefsn og ikke blir en «koseklubb». En like viktig forutsetning for at ungdomsrådet i Vefsn fungerer godt i den administrative sonen, er at de har et eget arbeid i ungdommens egen sone og kan ta med seg dette arbeidet inn i den formelle sonen.
Barnas talsperson
Vefsn kommune har en velfungerende ordning med Barnas talsperson i plansaker. Denne funksjonen skal ta utgangspunkt i barns perspektiv når kommunen behandler planer. Talspersonen skal påse at barn og unge blir og har blitt hørt i plansaker. Like viktig er det at talspersonen gjør egne selvstendige barnefaglige vurderinger i saker der barn og unge enten ikke kan, eller ikke er i stand til å vareta egne interesser. Når man har et velfungerende ungdomsråd vil det også være situasjoner der ungdom og ungdomsrådets interesser ikke er det samme som barns.
Kommunestyret og formannskapet
Når kommunestyret og andre politiske organ med beslutningsmyndighet fatter vedtak, følger ungdomsrådets mening med hvisungdomsrådet ønsker å uttale seg i saken. Ungdomsrådet har møte- og talerett i kommunestyret og formannskapet. Ungdomsrådet velger ofte å møte opp i kommunestyret for å informere om eget arbeid og gi muntlige kommentarer til saker som behandles. Rådet benytter oftest muligheten til å ha innledning og deltar sjelden i det ordinære ordskifte i kommunestyrets behandling av enkeltsaker.
Barnas talsperson og ungdomsrådet har møterett i formannskapet/planutvalget. Hvis ikke ungdomsrådet kan møte her selv, møter Barnas talsperson for å formidle deres meninger om sakene. På denne måten vil også ungdomsrådet bli enda mer involvert i politikken.
Ungdomspolitisk dag
Det viktigste politiske arbeidet ungdommene gjør er ungdomspolitisk dag. Det er ungdomsrådet selv som planlegger, gjennomfører og lager sluttrapport fra dagen. Her har alle elever fra ungdomsskolene og de videregående skolene i kommunene mulighet til å delta. Dette er ungdommens eget politiske verksted. Denne dagen går til å diskutere relevante temaer for ungdom i kommunen. Deltakere får komme med egne meninger, der de selv kan si hva de synes er bra og hva som kan forbedres. Resultatene fra denne dagen legger grunnlaget for hva ungdomsrådet skal jobbe med resten av året. Dette har vært gjort helt siden 2012. Dagen handler om ungdom og ingen voksne deltar på diskusjonene. Dette gjør at ungdom får mulighet til å uttale seg uten påvirkning fra voksne. Da får kommunen tilbakemelding om hvordan våre tjenester fungerer og hvilke tjenester og tilbud som mangler eller bør bli bedre. Det er også vanlig at ungdommene diskuterer hva de selv kan gjøre for at situasjonen skal bli bedre for unge i Vefsn. Dialogen som gjennomføres på denne dagen er strukturert og følger metodikk der alle som er tilstede får komme til ordet. Ungdomsrådet utarbeider en rapport fra dagen som legges til politisk behandling.
Team Ung Endring
Siden 2020 har det vært en ordning for ungdom som heter Team Ung Endring. Dette er en sommerjobb i regi av ungdomsrådet som går ut på å videreføre arbeidet fra ungdomspolitisk dag, politisk verksted og ungdomsrådet. Ordningen blir ledet av en representant fra ungdomsrådet og veiledet av Barnas talsperson. Ungdommene som blir tildelt jobb trenger ikke å ha noe tidligere erfaring med politikk, og slik kan man klare å rekruttere nye ungdommer.. De unge endringsagentene snakket med mange ulike grupper og gjennomførte arrangementer, undersøkelser og har oppsøkende dialog. Det ble også gjennomført samtaler i forbindelse utarbeidelse av rapport med beslutningstakere før og etter arbeidet til teamet. Team Ung Endring hjelper til med å gjøre lokalpolitikken mer relevant for ungdom ved å finne ut av hva den yngre befolkningen engasjerer seg i og synes er viktig i samfunnet. I tillegg skal endringsagentene lede kurs og lære bort metoder for videre bruk, blant annet i ulike arrangement i regi av ungdomsråd og Team Ung Endring.
Politisk verksted
Senere på våren arrangerer ungdomsrådet politisk verksted. Under verkstedet samles representanter fra ungdomsskolene og videregående skolene i kommunen, sammen med politikere, fagfolk og administrasjon. Det er ungdomsrådet som bestemmer hvilke saker som skal tas opp. Prosessene i denne arenaen er styrt og planlagt av ungdom, som gjør de forberedt til å møte voksne i en slik prosess. Vanligvis arbeider de videre med saker fra ungdomspolitisk dag, men også andre saker kan være aktuelle. Verkstedet gir mulighet til å diskutere saker på tvers av kommunestyret, ungdomsrådet og elevrådet. Ungdommene lager rapporter fra dette arbeidet. Disse rapportene tar ungdommene med videre i sitt arbeid i begge arbeidssoner.
Aktiviteter
Mosjøkonferansen er et årlig arrangement der ungdom har en sentral rolle i planlegging og gjennomføring. Her blir temaer som er aktuelle og etterspurt av ungdom på ungdomspolitisk dag diskutert. Kjente personer, fagpersoner og helt “vanlige” personer fra kommunen blir invitert til å diskutere årets tema. Tidligere har vi hatt temaer som psykisk helse, ensomhet og kjønnsidentitet. Mosjøkonferansen ble arrangert under pandemien også, men ble da avholdt digitalt. De 1300 deltakerne satt i eget klasserom og fikk mulighet til å delta interaktivt. Temaet ensomhet ble bestemt på ungdomspolitisk dag og var veldig relevant for unge under pandemien.
Ungdomsrådet leder årlig arbeidet med UKM. Her får deltakerne opptre, uavhengig av tidligere erfaring på scene. UKM er en plass for ungdom, der de kan uttrykke kultur på sin måte. Dette skaper et felleskap mellom unge som er opptatt av kultur. Et annet kulturarrangement ungdomsrådet arrangerer er Ungdommens byfest. Ungdom i Vefsn har følt en mangel på arrangement for ungdom, og i samarbeid med Festspillene Helgeland har vi fått til å skape Ungdommens byfest som er en stor konsert for alle ungdommer fra hele Helgeland.
Rådet har deltatt i ulike internasjonale arbeider og prosjekter. De har ofte vært finansiert gjennom Erasmus+. Disse prosjekten har vært med på å heve kvalitet og attraktivitet i vårt medvirkningsarbeid. Mosjømodellen er inspirert og delvis tuftet av de erfaringer og den læring som er gjort før, under og etter slike arbeider.
Metoder
Ungdomsrådet bruke ulike metoder og verktøy i sitt arbeid både digitale og fysiske. Rådet bruker ulike digitale plattformer som Menti og Google drive til møtedrift. Rådet bruker også ulike SoMe plattformer for kommunikasjon og informasjon. Fokusdag og ungdomspolitisk dag er utviklet sammen med MED ungdom i Fokus etter inspirasjon fra Investing in Children. Under en fokusdag bruker ungdommene ulike øvelser som fire hjørner, gullappvegg, tankekart, kaste ball og rangering. Øvelsene gjøres både digitalt og fysisk. De ulike øvelsene skal gjøre det mulig å kommunisere meninger , fysisk, verbalt og skriftlig.
Den viktigste suksessfaktor i Mosjømodellen
Den viktigste suksessfaktoren i Mosjømodellen er at den er utviklet i et samarbeid mellom voksne og ungdom. Et samarbeid der ungdommen har siste ordet og de voksne har fått lov til å medvirke. Dette betyr at ungdommen eier modellen og står og føler seg ansvarlig for at aktivitetene i modellen blir gjennomført.
Tekst: Adam Ulvang, Maria Hatten og Harald Fåkvam
Illustrasjoner : Allan Ohr